Marius Watz: Tegnemaskin 1-12
Utsmykking for offentlig digitalt rom. 12 tegnemaskiner tegner bilder over en periode på 2 måneder hver, basert på enkle regler og tilfeldighet.

Prosjektet er støttet av Utsmykkingsfondet for offentlige bygg og Norsk Kulturråd.

- Information in English
- Animasjoner
Tegnemaskin 12, dag 61 (Makro)
Arkiv
Tekster
© 2003 - Marius Watz
 

Marius Watz: Tegnemaskin 1-12
http://odin.dep.no/tegnemaskin/

Hypertekst
Hver dag deltar millioner av mennesker i den største revolusjonen innen informasjonsdistribusjon siden oppfinnelsen av Gutenbergs trykkpresse, uten at noen av dem tenker noe nærmere over det. Ideen om hypertekst ble først formulert i 1965, da Ted Nelson beskrev en assosiativ måte å skape forhold mellom separate informasjonselementer på. Den utopiske visjonen var å koble all publisert informasjon i et stort informasjonsnettverk. I dag er World Wide Web langt på vei mot å bli et slikt nettverk, og hypertekst er så utbredt at nesten ingen vet hva det er.

Å koble separate dokumenter sammen ved å lage hypertekstlenker mellom dem er en revolusjon i seg selv, i kraft av de muligheter det gir for både forfattere og lesere å referere eller navigere mellom et stort utvalg tekster. Men det er når millioner av tekster kobles sammen over Internett at det virkelig magiske skjer: Et nytt rom av ren informasjon oppstår, med en geografi gitt av hypertekstlenker. Dette rommet er virtuelt, elektronisk og hypertekstlig, men oppleves like fullt som en reell geografi av brukerne.

Odin
Odin er en felles, elektronisk informasjonstjeneste for regjeringen og departementene. Her publiseres alle stortingsmeldinger, utredninger og nyheter fra det offentlige Norge, til sammen over 50 000 dokumenter i skrivende stund. Hver måned besøkes Odin av mange tusen brukere.

I et pilotprosjekt for utsmykking av offentlige digitale rom er Odin et naturlig testmiljø. Det store antallet dokumenter og brukere gjør Odin til det digitale svaret på et fysisk offentlig bygg med stor tilgjengelighet. Utfordringen er å finne en form for utsmykking som gir dette rommet en ekstrafunksjon, uten å være i veien for nettstedets hovedfunksjon, nemlig å yte informasjon.

Som alle nettsteder er Odin i stadig utvikling. Nye dokumenter kommer til, navigasjonsstrukturer endres og selve den visuelle presentasjonen av dokumentasjonen endres over tid. En utsmykking for dette rommet må forholde seg til et dynamisk miljø.

Tegnemaskin som utsmykking
“Tegnemaskin 1-12” er en utsmykking som utvikler seg over tid, og den vil være i kontinuerlig utvikling i de to årene utsmykkingen vil finnes på Odin. Prosjektet består av 12 tegnemaskiner, i form av programvare som kjører på Odins tjenermaskiner. Hver maskin bruker to måneder på å tegne et bilde, og etter 24 måneder har alle maskinene tegnet et bilde hver.

Jeg bruker begrepet ”tegnemaskin” for å beskrive en virtuell maskin, med et sett av regler for hvordan den skal bevege seg og tegne i et virtuelt rom. Tegnemaskinen er i virkeligheten et stykke programvare. I motsetning til kommersiell programvare som brukes i kunstproduksjon, og hvor programvaren utgjør et verktøy kunstneren bruker til å framstille ferdige verk, lager en tegnemaskin bilder uten innblanding fra kunstneren. Kunstnerens arbeid består i å ”konstruere” maskinen for å lage optimale bilder, men når den er satt i gang reduseres kunstneren til å være tilskuer.

Hver tegnemaskin er basert på ulike prinsipper for bevegelse og tegning, og beveger seg på en 2-dimensjonal flate. Størrelsen på denne flaten er konseptuelt satt til 2 x 2 meter for å ha en fysisk referanse for størrelsesforholdet. Maskinene har kun lokal intelligens, og forholder seg ikke til den eksisterende komposisjonen på flaten. Slik dannes den ”globale” komposisjonen gjennom lokale bevegelser, en ”bottom up” prosess hvor kompleksitet dannes ut fra enkle regler. Selv om reglene er klart definerte, brukes tilfeldighet kontinuerlig som et parameter slik at utviklingen i bildet ikke er gitt på forhånd.

For å utnytte aspektet av et mikro/makro-nivå mellom global og lokal komposisjon, og for å sikre at bildet som presenteres på odin.dep.no er merkbart forskjellig for hver dag, lages det daglig to bilder: Et bilde av mikronivået, som viser området på flaten hvor tegnemaskinen befinner seg når bildet lages, og et bilde av makronivået som viser hele flaten.

Brukere på odin.dep.no møter utsmykkingen som et visuelt element i form av et utsnitt fra dagens mikronivå, plassert på en fast plass i forbindelse med menynavigasjonen. Hvis man velger å klikke på dette bildet får man tilgang til å se hele bildet, samt til å gå igjennom et arkiv av de bildene som allerede er ferdig tegnet. Man får også muligheten til å se animasjoner av tegnemaskinenes forløp i Windows Media format, slik at man kan se hvordan bildet har utviklet seg i animert form.

Om utsmykking av offentlige digitale rom
”Tegnemaskin 1-12” er resultat av et pilotprosjekt hvor Utsmykkingsfondet ønsket å undersøke mulighetene for å plassere kunst også i digitale rom, samt å se på hvilke typer verk som vil egne seg for en slik utplassering. Prosessen med verket har vært preget av dette, og har gått gjennom en rekke endringer underveis.

Den kjente norske maleren Olav Christopher Jenssen var en samtalepartner tidlig i prosjektet, og bidro bl.a. i stor grad til utviklingen av ideen om en tegnemaskin. Hans ide om å lage en virtuell maskin som forholder seg til en flate med reell fysisk størrelse, har vært et viktig innspill for å finne gode komposisjonsløsninger.

Utsmykkinger må alltid forholde seg til de begrensninger som finnes i rommet det skal eksistere i. Odins serverstruktur har naturlig nok en rekke sikkerhetsforanstaltninger, og selve HTML-sidene genereres i dag som statiske filer i stedet for å være generert on-the-fly av databaser slik det er vanlig å gjøre. I tillegg kommer det at Odin allerede eksisterer i en etablert form, i motsetning til den vanlige situasjonen hvor utsmykkingen lages til et bygg som er under planlegging og hvor utsmykkingen kan påvirke byggets utforming.

I arbeidet med utsmykkingen valgte jeg å lage en programvare som ikke trengte nettverkstilgang eller andre tekniske elementer som ville kompromittere sikkerheten på Odins servere. Valget av hvordan utsmykkingen skulle presenteres ble også gjort ut fra et behov for å gripe så lite inn i det eksisterende designet for nettsidene som mulig. Potensielle former for utsmykking som ville vært interaktive eller tett integrert i nettstedets navigasjon, informasjonsstruktur og visuelle presentasjon ble forbigått til fordel for en løsning som er selvkjørende, tidsbasert og velegnet til presentasjon på Odin.

Konsekvensen av disse beslutningene er at utsmykkingen ikke utnytter seg av nettets interaktive potensiale, og at den ikke er så dypt integrert i nettstedets struktur og visuelle presentasjon som man potensielt kunne ønske. Jeg opplever dette som positive utfordringer til å skape framtidige prosjekter hvor nettets interaktive egennatur utnyttes i fullt monn.

Slike framtidige prosjekter kunne også ha utforsket motsetningen mellom fysiske og digitale rom ved å eksistere i begge – enten ved at et digitalt verk har fysiske manifestasjoner, eller at hendelser i et fysisk rom påvirker en digital form som så vises på nettet. Mulighetene er mange, og utsmykking av digitale rom er et felt med stort potensiale.

 

Kunstneren ønsker å takke:

Olav Christopher Jenssen
Atle Barcley
Christine Wolfe
Alle på Odin, Lava og Utsmykkingsfondet som har hjulpet til med prosjektet.

Fortjenesten for at prosjektet ble påtenkt i 1998 går til Stig Andersen, daværende direktør for Utsmykkingsfondet.

Marius Watz, juni 2003



Biografi, Marius Watz